17-mai feiring i Afrika!

Hvem skulle tro at man skulle få oppleve å feire ordentlig norsk 17-mai i svarteste Afrika? I alle fall ikke jeg, men noen jeg har vært så utrolig heldig å ta del i takket være Nils og Inger fra den Norske ambassaden i Uganda ;). Dette er en opplevelse jeg sent vil glemme, og kan ikke huske sist jeg hadde en slik hyggelig 17-mai feiring. Stemning var på topp, og det var ingen ting å si på 17- mai følelsen selv om vi befant oss langt hjemmefra, bokstaveligtalt i Kampala, hovedstaden i Uganda.

Flagg heising ved den norske ambassaden
Klokken åtte i ugandisk tid, var rundt 150 nordmenn samlet ved den norske ambassaden for flagg heising. Bjørg Leite, norske ambassadøra, ønsket alle velkommen og holdte dagens 17-mai tale, før det norske flagget ble heiset opp med ”ja vi elsker” i bakgrunn. Politikorpset i Kampala hadde ligget i hardtrening for dagen, og imponerte med den ene etter den andre tradisjonelle 17-mai sangen. Det var god stemning blant alle nordmenn som møtte opp for å feire nasjonaldagen, og begivenheten ble avsluttet med omvisning på ambassaden med kransekake og kaffe.

17-mai tog midt i svarteste Afrika
Etter flaggheisingen var det samling hos Inger og Nils hvor resten av feiring tok sted. I tradisjonens tro var 17-mai tog en del av programmet! Med politikorpset i front marsjerte rundt 150 synge- glade nordmenn etter med norske flagg. Vi vakte stor oppmerksomhet i nabolaget, og jeg vil tro det var litt av et syn der vi marsjerte i gatene!

Lunsj i hagen til Inger og Nils
Alle ble ønsket velkommen av Nils og Inger i hagen, og en herlig lunsj ventet på hos etter 17- mai toget. Vi ble servert norske spesialiteter som røkelaks, hjemmelaget sil ala Inger, spekemat, eggerøre, grillmat, til og med norsk wienerpølse i lompe, og kaker av ulike slag pluss is! ;) Underveis ble det også tid for ulike leker for barna, og enkelte av de voksne tok fram barndommen i seg og hang seg på!
Både store og små stor koste seg i fin været. Alle var meget fornøyde med dagen, og ikke minst hva vertskapet med deres hjelpere hadde ordnet i stand på den store dagen. ;)

En oppdaterings rapport over min siste tid på Mitandi og reise rundt i Uganda kommer i neste uke. Håper dere der hjemme hadde en like flott feiring som meg, og at alt står bra til der hjemme!
Stor 17-mai klem fra Kampala! ;)

Her lekes det, både store og små!

Hipp hurra!!

Nydeeelii;)

CSC 0035

Bjørg Leite holder 17- mai tale

god stemning!

Lunsj!

flagg heising ved den norske ambassaden

Politikorpset slår til!

Inger og Nils ønsker alle velkommen

DSC 0007

For mange av lokalbefolkningen på Mitandi var det litt av et uvanlig syn når de for første gang var vitne til synet av en muzungo som stod og gravde i jorda, og hjalp til med jordbruket. I følge Esta Rosa en dame jeg hjalp å ”digge” er ikke dette hverdagskost for folk på Mitandi, at en som meg, en muzungo tar del i jordbruk arbeidet. Man skulle neste tro jeg hadde reddet halve verden når det kommer til takknemligheten Esta Rosa og hennes familie viste for at jeg tilbrakte noen timer i åkeren og hjalp dem. Som takk ble jeg invitert på lunsj hos familien, og fikk servert et flott måltid. Maten og spisemåten var selvfølgelig noe annerledes enn hva jeg er vandt med, og det var en opplevelse jeg sent vil glemme! Matlagningen var det en av sønnene til Esta Rosa som tok seg av, og bestod av bønnesuppe, kokte poteter, salat, advocado, ris og maisgrøt. Måltidet ble inntatt med hendene og vi sendte rundt de ulike rettene til hverandre. Som at lunsj ikke var nok kom Esta Rosa med en stor pose med poteter til meg som takk for at jeg hadde hjulpet dem. Jeg må innrømme at det var med et tungt hjerte jeg tok imot gaven fra henne og familien når jeg vet over hvor lite de har, og hvor hardt de jobber for å klare seg i hverdagen. For å ikke såre Esta Rosa og hennes familie følte jeg ikke annet valg enn å takke pent for både lunsjen og potetene. Jeg prøvde å forklare at neste gang jeg hjelper dem er det ikke nødvendig med lunsj og gave.
For mange der hjemme kan det kanskje være vanskelig å forstå hvorfor jeg ikke nektet både lunsj og potetene siden de utgangspunket ikke har stort å rutte med?! Noe jeg selv føler var og er vanskelig når jeg til tider kommer over slike situasjoner. For bakunjo- folket er dette deres måte å vise takknemlighet og vennskap på, noe som er vanlig her på Mitandi, å gi og hjelpe hverandre! Det kan fort bli missforstått, og gå utover deres stolthet dersom man nekter å ta imot når de vil gi noe tilbake for å vise takknemlighet.

På leting etter flere fadderbarn.
I denne uken var Silje og jeg med Ellen på leting etter enda flere fadderbarn! Som jeg har nevnt tidligere har vi allerede over 50 nye fadderbarn til neste år, men siden alle barna allerede har fått faddere hjemme i Norge ønsker vi finne enda flere barn som trenger faddere. Det er utrolig flott at det vises så stor interesse for å bli fadder, noe som hele Mitandi er evig takknemlig for ;). 300,- i året er til stor hjelp for skolegang til et barn her nede. Årsaken til at det er mye billigere å være fadder for barn på Mitandi sammenliknet med andre hjelpe organisasjoner, er at det ikke er noen administrasjons kostnader inni bildet, hele beløpet går nemlig direkte til barnet. Alt av administrasjon arbeid skjer på frivillig grunnlag av datteren til Vigdis hjemme i Norge, Vigdis og oss frivillige. Ta gjerne en titt på www.mitandi.com visst du ønsker å bli fadder for et barn på Mitandi ;). Så nok markedsføring for denne gang! ;)
Denne gang, som forrige gang da vi var på leting etter nye fadderbarn ble vi godt mottatt av familiene vi besøkte. Ellen skriver brev til hver familie på forhånd før vi besøker dem, slik at de er forberedt på at vi kommer. Siden mange av familiene bor langt oppi fjellene har vi denne gang gjort en ny vri. Ved at vi tar bilde, noterer informasjon om barnet og samtidig informerer foreldrene om fadderordningen under besøket istedenfor å invitere alle sammen til samlingsmøte. På turen vår var vi litt uheldig med været, og vi var selvfølgelig langt oppi fjellet når regnet slo til. Silje og jeg fikk nesten litt påskestemming når vi sklei nedover fjellsidene på gjørma, nesten som skitur hjemme i Norge ;).

En litt annerledes påskeaften
Det ble en nokså annerledes påskeaften for begge oss frivillige i år. Vi koste oss i kokkehuset med kvikklunsj mens vi mimra om gamle påskeminner og tradisjoner, og hadde dere der hjemme ekstra mye i tankene! Som de fleste her på Mitandi dro vi også i kirken, som var en hyggelig opplevelse. På ettermiddagen kom det to par hit på besøk, og tilbrakte en natt før de dro videre til Kampala. Selv om ikke været var noe å skryte av koste vi oss over en nydelig middag på kvelden!

Til topps på Karangora for andre gang!
Etter en del overtalelser og snakk med lærerne ved ungdomskolen, ble to av dem med meg opp til Karangora! Siden det var påskeferie var det mange av lærerne som ikke hadde mulighet å bli med, og noen så litt mørkt på å bestige fjellet ;). Været var ikke all verden, men som man sier i finnmark; ” det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær” trosset vi værgudene og tok bena fatt, og satset på at det skulle skinne opp utover dagen. Vell framme på toppen av Karangora lå det fremdeles en tykk tåke utover, så vi fikk dessverre ikke nyta den flotte utsikten! Siden jeg hadde følge med to spreke herremenn gikk turen en del raskere denne gang enn forrige gang jeg tok turen opp. Vi befinner oss midt i regntida og været kan være ustabilt til tider så enkelte partier var ekstra gjørmete og glatte, og ble en ekstra utfordring på vei ned! Siden en av lærerne underviser i geografi og historie lærte jeg masse nytt om Mitandi og området rundt. Selv om vi var litt uheldig med været hadde vi en kjempe flott tur, og vell tilbake og nede på Mitandi skinte solen igjen ;).

Indianere på førskolen
Siden barna på førskolen tar ferie fra første termin denne uken og ikke kommer tilbake før vi har reist, har Silje og jeg tilbrakt en del tid sammen med dem. En dag heklet vi indianer- bånd til alle sammen i ulike farger, og på rundt 50 barn gikk det unna en del garn! Det var stor stas når de fikk hvert sitt bånd, og de studerte hverandre med store øyne. Før vi lekte indianere fortalte vi dem litt historie om indianerne, og siden de fleste ikke har lært seg engelsk enda oversette læreren til lukonjo. Stort sett all undervisning og lek skjer ute, og vi fikk en del tilskuere av forbipasserende etter hvert. Jeg vil tro vi var litt av et syn der vi stod, to halv gale muzungo med indianer- bånd og lyder som hørtes over alle hauger omringet av en flokk med ivrige ”indianer- barn” ;).
Hver dag har vi blitt mottatt som popstjerner ved førskolen, barna kommer springende mot oss og kaster seg over oss av glede for å se oss igjen, det er en helt spesiell følelse å oppleve hvor stor pris de setter på oss. Både Silje og jeg hadde en stor klump i halsen når vi tok farvel med alle førskole- barna.

Første termin er over *
Skolesystemet og ferier er en del annerledes her i Uganda enn hjemme i Norge. Første termin starter i begynnelsen av februar etter rundt to måneders ferie, og avsluttes i midten av april. Siden man lever etter prinsippet T.I.A.( this is Africa) her nede varierer det fra år til år når hver termin avsluttes, det er aldri noe bestemt dato! Hver termin avsluttes med eksamen i hvert fag, så timeplanen denne uken har bestått av prøver på både ungdomskolen og barneskolen. Ungdomskolen tar ferie en uke tidligere enn barneskolen, men siden S 4 har sitt avsluttende år ved ungdomskolen er det ingen ferie på dem og må derfor være igjen å studere.
Vi ble heldigvis ferdig med prosjektet på biblioteket før ferien, både bibliotekaren og rektor er veldig fornøyd med jobben og systemet som er blitt utført ;).

Etter over en uke i kokkehuset flyttet Silje og jeg i denne uken tilbake i hver vår hytte da besøk- rushet har gitt seg for denne gang. Ellers er alt bare velstand her oppi i fjellet på Mitandi!
Setter veldig pris på all hyggelig mail og oppdateringer fra dere der hjemme, og ser fram til enda mer ;).
Take care!;)

De to frivillige ;)

I den siste tiden har det vært stor pågang av besøkende her på Mitandi. De fleste av gjestene som har vært innom er på ferie og velger å ta turen opp hit, noe som er veldig hyggelig! Det er ikke hver dag man får besøk av nordmenn langt oppe i fjellet i Uganda, så det er alltid ekstra trivelig når det ankommer nye gjester. Siden man møter på mange forskjellige typer mennesker, er det bestandig like spennende når det kommer besøk til Mitandi. Spesielt for oss frivillige, Silje og jeg setter vi pris på litt forandring i hverdagen når det ankommer nye ansikter! Siden vi befinner oss i påskeferien har vi merket ekstra pågang den siste tiden. Torsdag ettermiddag kom det to par fra Oslo som tilbrakte fire dager på Mitandi før vi de dro videre til Queen Elisabeth. Under deres opphold var de en dagstur i Kibale Forest nasjonal park, en dag på Karangora og ellers rundt om på Mitandi.
På søndag formiddag kom det 11 lunsjgjester innom som blant annet var representanter fra Freds korpset og Ree kommune. Siden de skulle videre til Kampala på ettermiddagen ble det kun tid til en kort omvisning på ungdomskolen, og deretter lunsj før de reiste videre. Alle sammen var meget imponert over arbeidet som er blitt gjort av Vigdis og Tore i regi av Adra.

Flere nordmenn på besøk
Etter helgen kom det enda flere trivelige gjester på besøk, denne gangen var det fem personer som tilbrakte to netter. To av dem, Nils og Inger jobber til daglig i Kampala for den norske ambassaden, og hadde i anledning påsken besøk av deres datter Ingeborg og to venner Torstein og Lena. Siden Silje og jeg har blitt godt kjent på Mitandi, guidet vi dem rundt. Vi hadde blant annet en flott fjelltur i området, og på turen var vi også innom noen familier som bodde et stykke oppe i fjellene! Det er ingen ting å si på gjestfriheten hos lokalbefolkningen, og det var et ganske sterkt inntrykk for alle oss når vi var innom de ulike familiene. Man skal lete lenge etter en slik gjestfrihet, og måten de byr på seg selv og familie sin. Det blir spesielt rørende når man har i bakhodet hvordan man har det hjemme sammenliknet med levestandarden deres. Det er utrolig imponerende å se hvordan de lever langt oppe i fjellet, og ikke minst klarer seg med det lille de har.

En litt annerledes påske
Jeg må innrømme at å være her nede i påsken er litt annerledes enn å være hjemme i Norge. Jeg merker at hjemlengselen kommer snikende når jeg tenker på dere der hjemme, kos på hytta i påska og mange flotte ski turer. Det er ganske mangelvare på snø her selv om vi bor langt oppe i fjellet, men vi har så langt hatt et fantastisk påske vær! Som jeg har nevnt tidligere befinner vi oss nå i regn sesongen, men hittil har vi stort sett hatt strålende sol hver dag den siste uken, så det er ingen ting å klage på når det gjelder påskeværet ;).

Kvikklunsj og appelsin
For mange blir det ingen påskestemming uten kvikklunsj og appelsin, og i tradisjonens tro har Silje og jeg planer om å nyte kvikklunsj og appelsin i sol – veggen ved kokkehuset oppe på Mitandi på påskeaften! Kjersti var så snill å ta med seg kvikklunsj til meg når jeg møtte henne i Kampala;).
Feiring av påske er noe annerledes her enn hjemme. Begge skolene har noen fridager, men siden mange av studenten på ungdomskolen er internat- elever feires påsken på skolen, hvor det også holdes ulike gudstjenester. Ellers drar lokalbefolkningen i ulike kirker på gudstjenester og samler familien for en hyggelig sammenkomst.

Siden vi har hatt en del besøk den siste uken, har mye av tiden gått utpå å vise besøkende rundt i området. Etter som tiden har gått har jeg blitt godt kjent i området og med menneskene på Mitandi, så da er det ekstra kjekt å vise gjester rundt! Alle som bor på Mitandi viser stor takknemlighet ovenfor gjestene når vi er rundt på omvisning. Siden det er lite turisme oppe i fjellet rundt Mitandi opplever de fleste som kommer hit et litt annerledes ferie, da man kommer nærmere lokalbefolkningen enn man vanligvis gjør i byene!
Foruten å være ”lokal- guide” har jeg den siste uken vært å jobbet på ungdomskolen, biblioteket og klinikken.

Ønsker dere alle sammen der hjemme en super flott påskefeiring sammen med familie og venner;). Tenker på dere!
”Wasinja easter”
STOR PÅSKEKLEM

DSC 0061

Etter over åtte uker her nede i Afrika har jeg lært meg at tålmodighet er en fin egenskap å ha, ting kan ta tid! For dere som kjenner meg kan jeg love dere at jeg har mange ganger måtte puste dypt inn, telle til ti og tenke for meg selv ”this i Africa!!!” Noe som sier litt om hvor liten tålmodighet jeg kan ha til tider. Her nede har jeg, tro det eller ei lært meg å være litt mer tålmodig. Enkelte ganger har jeg rett og slett ikke hatt noe valg og bare måtte leve med at visst det ikke skjer i dag, skjer det kanskje i morgen! Her nede i Afrika avtaler man sjelden å møtes til et spesielt klokkeslett, men isteden før eller etter lunsj engang. Jeg fikk erfare T.I.A nok engang da jeg i forrige uke var på vei til Kampala for å møte Kjersti, ei venninne av meg fra Hønefoss. Planen var å reise tidlig på morgenen fra Fort Portal med bussen til Kampala. Det viste seg å være enklere sagt enn gjort siden det var noe galt med bussen! Endte opp med å vente i ca tre og en halv time før det kom en ny buss, og deretter en time til før bussen var full og klar til å kjøre! Så etter åtte lange timer var jeg vell framme i Kampala, noe som vanligvis tar fire timer. Var litt av et kaos og folkemengde som møtte meg når jeg steg ut av bussen. Kom i prat med en hyggelig jente fra Fort Portal på bussen som hjalp meg å praie en ”boda, boda” (på norsk, kalt motorsykkel) slikt at jeg kom meg dit Kjersti var.

Kjersti i Kampala
Kjersti hadde vært på overlandtur (buss/camping) i 15 dager fra Nairobi til Kampala før jeg møtte henne. Det var veldig koselig å treffe Kjersti igjen, og utrolig morsomt at vi fikk anledning til å treffes ;). Første natta tilbrakte vi på Red Chilli, som var et helt greit hostell like utenfor byen. Standarden var et typisk back- packer plass med enkle rom, god og billig mat & drikke! Neste dag dro vi litt rundt om i Kampala, og tok sjansen på kjøre boda, boda, selv om sjåførene har en tendens til å kjøre som gale og som dessverre fører til en del ulykker! Kjersti og jeg fant ut at så lenge vi ba dem pent om å kjøre forsiktig og ga dem litt ekstra følte vi oss straks litt tryggere! Vi var blant annet innom nasjonal museumet, noen markeder og ellers bare nøyt storby livet den dagen.

Padlet kajakk på Nilen
Etter to dager i Ugandas hovedstad var begge to litt rastløse og fant ut at vi skulle ta turen til Jinja på kajakk- kurs. Jinja er den største byen i øst- Uganda, og er verdens kjent for sin heftige rafting på Nilen. Siden Kjersti hadde vært på rafting tidligere på overlandturen meldte vi oss på et to dagers kajakk- kurs isteden. Kurset startet med grunnleggende opplæring, og etter lunsj dro vi på vår første jomfrutur i hver vår kajakk nedover Nilen! Det var en utrolig spennende og morsom opplevelse. Selv om vi ikke var i de verste strykene var det litt av et adrenalin- kick å bare seile nedover med strømmen, og plutselig før man visste ordet av det ble man tatt av strømmen! Det var en sinnsyk morsom opplevelse, og vi kjente det godt i hele kroppen etter to dager, spesielt i hoftene og armene ;). Siden vi likte oss godt i Jinja tilbrakte vi fire dager der før vi reiste tilbake til Kampala. Uken fløy fort av gårde, og på søndag formiddag dro jeg tilbake til Mitandi etter en flott uke på reisefot med Kjersti!

Back to Mitandi
Det var fint å være tilbake på Mitandi igjen etter en uke på farting! Og spesielt når mange av lokalbefolkningen ga uttrykk for at de hadde savna meg når eg var borte og var glade for å se meg igjen ;).
I denne uken har Silje og jeg blant annet vært nede på førskolen. Der tok vi del i undervisningen med lærerne hvor vi leste for barna på engelsk og lærerne oversatte i lukonjo siden barna ikke har lært seg engelsk enda. Vi hadde også ulike aktiviteter sammen med dem, noe som var veldig populært blant barna. Vi lærte dem blant annet brobro brille, ”boggi, boggi, boggi” og herme gåsa! Syntes det var utrolig morsomt å se hvor stor glede og interesse de hadde over å lære nye leker sammen med oss.
I denne uke var det også siste utlevering av skoleuniformene til fadderbarna. Siden skolen hadde besluttet at uniformene skulle være meget detaljert tok det ekstra lang tid i år for skredderne å lage dem! Slik at utleveringen av uniformene ble en del forsinket, og noen fikk dem tidligere enn andre. Selv om jeg har tatt del i alle utleveringene til fadder barna som har funnet sted, er det hver eneste en gang utrolig fint å se hvor store glede det gir barna! Noe jeg skulle ønske alle faddere hjemme i Norge kunne få oppleve, å se hvor stor pris barna setter på bidraget de får fra sin venn!
Klinikken ruller og går, og som vanlig er jeg med å hjelpe til på tirsdager på baby vaksineringen. Det er dessverre ofte utskifting av personell på klinikken, de fleste blir kun noen måneder før vi de begynner i en ny og bedre betalt jobb! Fortiden jobbes det for å finne en løsning på hvordan man skal løse dette problemet.

Frivillige på flyttefot!
I går flytta Silje og jeg opp til kokkehuset siden det kommer fire gjester hit til Mitandi på fredag. Vanligvis bor vi i hver vår hytte, men siden det er kun tre hytter må vi frivillige tilpasse oss når det kommer andre gjester. Kokkehuset ligger rett utenfor området vi vanligvis bor i med en flott utsikt, så vi har ingen fare ;). Siden det nærmer seg påske snart kommer det en del gjester hit fremover, så det blir hyggelig å treffe nye mennesker!

Ellers har jeg det bare bra! Det gikk plutselig opp for meg her om dagen at jeg allerede har vært her i over åtte uker. Tiden går fort unna, noe som er et positivt tegn på at jeg trives, men samtidig ser jeg også fram til å komme hjem igjen ;).
Tenker på dere, og håper alt er tipp, topp der hjemme!? ;)

Tenkte det var på tide at jeg kom med siste nytt om livet mitt på Mitandi. Jeg fikk dessverre ikke mulighet til å skrive noe i forrige uke, men satser på å komme sterkere tilbake denne gang med masse nye oppdateringer ;).

Ingen dager og uker er like, noe jeg selv setter stor pris på og legger opp til selv. Slik at enkelte dager er jeg på ungdomskolen/ barneskolen og andre dager rundt om i området på ulike oppdrag. Siden en av kokkene i lunsjprogrammet til fadderbarna var syk i forrige uke har jeg hjulpet en del til der, noe de andre arbeiderne satt veldig stor pris på. Det er litt av et styr når over 200 sultne barn kommer til lunsj, men flott å se hvor stor glede det gir dem!
Ellers har jeg vært med på opptelling av bøker på biblioteket, og driver fortsatt med å lage et system for holde bedre orden. I forrige uke var det avsluttende finaler i de ulike sportsaktivitetene på ungdomskolen. Sportsuken var stor suksess blant elevene selv om det var litt blandet glede og skuffelse etter finalene! I siste uke før midttermin ferien skal vinnerne spille mot lærerne, noe som kan bli spennende.

Gravide på kontroll
Hver torsdag er det helsesjekk/ultralyd på klinikken for gravide kvinner rundt om i distriktet. Siden tilgangen på utstyr ikke er all verden, er sjekken noe mindre komplisert her enn hjemme i Norge! Det blir utført en enkel undersøkelse av fosteret og moren ved trykking på magen, og lytting på magen for å sjekke hjerterytmen til fosteret. Mens dette skjer holdes det også foredrag om HIV for de gravide. Katte Edreda, en dame som jobber frivillig i regi av Fort Portal sykehus er ca en gang i uken på klinikken og forteller om Hiv. Siden det kun er kvinner tilstedte på slike sjekker, prøver Katte Edreda og jeg å oppfordre kvinnene til å bringe dette temaet videre til deres ektemenn. Dessverre er det ofte tilfelle at informasjon om et slikt viktig tema sjelden når fram til mennene, og noe som igjen gir vanskeligheter for å løse HIV problematikken.

Kvinne dagen
Som i de fleste andre land ble kvinne dagen også markert her i området. Markeringen fant sted i Nsora, ca en times spasertur fra Mitandi. Jeg ble ganske overrasket over oppmøtet ved ankomst, det var fullt av mennesker både kvinner, menn og barn! Mens Bitris og jeg stod midt i folkemengden kom plutselig en av arrangørene bort til meg og dro meg med seg! Litt forskrekket og som et stort spørsmålstegn fulgte jeg lydig etter henne! Vell framme til hovedteltet gjennom hele folkemengden tilbød hun meg sitteplass blant de ”fornemme” personene ved markingen. Noe som var veldig hyggelig gjort, men samtidig følte jeg det var veldig ubehagelig siden jeg ikke ønsket noe spesial behandling fordi jeg er en muzungo. Baktanken er og var selvfølgelig kjempe fin, og for dem er dette en å vise takknemlighet for hjelpen de har fått og får av oss hvite. Det var masse flott underholdning underveis, og det endte med at alle sammen danset og sang til slutt. Det var en fin opplevelse å få med seg, men også tankevekkende!

Utlevering av uniformer og utstyr til fadderbarna fortsetter
Siden ikke alle uniformene og sekkene var kommet ved første utlevering, hadde vi i forrige uke en ny utlevering til fadderbarna! Nå som sist var det god stemning og glede ved utdelingen. Skredderen hadde tydeligvis hatt en del hastverk ved produksjon av genserne, så det var litt av en utfordring å sortere og beregne riktig størrelse til over 220 barn! Etter noen timer kom vi tilslutt i mål, og var fornøyde med vår egen innsats da stort sett alle barna fikk gensere som passet! ;)

Besøk på Mitandi
Forrige mandag ankom en ny gjest til Mitandi. Tove var en bereist dame som hadde reist mye rundt i verden og i Afrika, men mente at det var noe helt spesielt med Mitandi som skilte seg fra andre steder. I løpet av hennes opphold viste jeg henne rundt om på Mitandi og dro på ulike utflukter med henne! En dag dro vi inn til Fort Portal, på veien stakk vi innom det lokale markedet Magunu som er hver onsdag. Markedet var fullt av alt mulig, alt fra ulike stoffer, dyngevis av brukte klær, og mat i alle varianter! Det var fascinerende å se hvordan levende høner og haner ble fraktet til og fra markedet, enkelte gikk med dem under armen mens noen bare bandt de fast levende på sykkelen og dro av sted! ;)
I løpet av uken ble det også tid til dagstur til Kibale Forest nasjonal park og tur opp til Karangora.

Dagstur til Kibale Forest nasjonal park
I løpet av forrige uke dro Tove og jeg på dagstur til Kibale Forest nasjonal park. Parken ligger ca 35 km sørvest fra Fort Portal, og er mest kjent for sine sjimpanser men har også ulike arter av columbus aper, sommerfugler, fugler, skogs elefanter og andre dyr.
På turen oppsøkte vi også to karater innsjøer som var i nærheten av parken. Det viste seg at det skulle være enklere sagt enn gjort, da en av innsjøene, Nkuruba, var godt gjemt fra veien og det var dårlig med skilting! Etter litt kjøring fram og tilbake med en bil som egentlig ikke var noe spesielt egnet for slikt terreng fant vi den tilslutt. Ved første øyekast av innsjøen fant vi raskt ut at det verdt bryet. På utsiktstårnet hadde man kjempe flott utsikt utover hele innsjøen og området. Vi ble fortalt at det var en flodhest som holdte til i innsjøen. Siden vi var ganske varme etter bilturen og ikke så noe tegn til flodhesten benyttet vi anledningen til å ta en forfriskende dukkert i innsjøen! Lake Nyabikere var noe enklere å finne siden den lå rett ved veien til Kibale Forest, her spiste vi lunsj før vi vendte snuten mot parken!
Vi ble godt tatt imot av guiden vår, Silver, ved ankomst. Silver har jobbet 17 år som guide i Kibale Forest, noe som kom tydelig fram! Guiden hadde kunnskap om alt fra planter til hva hver sjimpanse het og innsikt i deres ”privatliv”, noe som var svært imponerende. Siden det er utenfor turistsesongen, var det kun oss på turen. På grunn av hensyn til sjimpansene er det vanlig med en gruppe på seks personer på hver tur, men mange grupper kan finne sted da de går ulike retninger i skogen. I dag er det rundt 300 sjimpanser i parken, ca 200 av dem er under forskning. Forskning senteret ligger inne i parken, og for tiden studeres det om besøkende har noe stressende påvirkning på sjimpansene. Det var en fantastisk natur og dyreliv i skogen, noe helt annet enn hjemme! En stund virket det ganske mørkt ut når det gjaldt sjimpansene, men utpå ettermiddagen kom vi over en stor flokk på ca 30 stykker! Det var litt av en opplevelse å se sjimpansene på nært hold og høre alle lydene av dem.

Karangora, 3012 meter
På søndag ble det tur opp til Karangora som er det høyeste fjellet i området. Siden det hadde regnet kraftig natten før og på morgenen hang turen i en tynn tråd, men etter frokost lyste det plutselig opp og vi kunne sette avsted! Guiden vår Mbussi viste vei, og før vi visste ordet av det var vi på toppen ;). Vell og merke etter en del timer i ulik terreng og bratt stigning nådde vi toppen, men det var virkelig verdt det. Det var en helt fantastisk utsikt jo nærmere toppen vi kom, og spennende natur. Det som overrasket meg mest var at det bodde folk langt oppi fjellet som drev med jordbruk. På vei opp til toppen møtte vi også noen som kom fra andre siden av fjellet, Bundibugyo, det tar ca en dag å gå dit. Utpå ettermiddagen var vi tilbake til Mitandi, og rakk akkurat å komme under tak før regnet slo til!

Sportsdag på Nsora
I går var det sportsdag for alle barneskoler rundt i området, totalt ni skoler var samlet på sportsarenaen i Nsora. Når Silje og jeg ankom arenaen var stort sett alle skolene på plass, og klare for action! Vi fikk litt av en velkomst da vi var de eneste muzungoene tilstede. En gjeng på ca 200 barn flokket seg rundt oss, og studerte oss fra topp til tå! Forskjellige aktiviteter fant sted som løping i ulike distanser, sleggekast og fotball. Det var imponerende å se hvor dyktige mange var både når det gjaldt utholdenhet og hurtighet. De fleste barn her nede må tidlig fra tre – fire års alderen bidra og hjelpe til hjemme med kroppslig arbeid, noe man tydelig kunne se har satt sitt preg og grunnlaget for deres fysiske evner. Vell framme på Mitandi etter en regnskur på vei hjem var det ingen som lukket opp porten! Tore og Vigdis hadde reist til Fort Portal for å handle, og siden det regnet hørte ikke den ene vakten at vi stod utenfor og banket på porten. Plutselig gikk det opp et lys for Silje at vi kunne prøve å komme oss inn på baksiden hvor det bygges frivillighus, og heldigvis kom vi oss inn der ;). Totalt sett var det en fin dag med masse nye inntrykk.

Som dere sikkert skjønner trives jeg fortsatt veldig godt her nede i Afrika, hver dag er en ny opplevelse. På mandag kom en ny frivillig hit til Mitandi, ei kjempe trivelig jente på min alder som heter Silje og kommer fra Stavanger. Silje skal være her på Mitandi i to måneder. Siden jeg har vært alene som frivillig inntil nå er det kjekt å få litt mer selskap, og noen å dele opplevelsene med som er i samme situasjon som meg ;).

Alle dere der hjemme er ofte i tankene mine selv om jeg er langt unna dere. Håper alt står bra til, og setter STOR pris på å høre fra dere ;)